mål 10

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK) Selve undersøkelsen Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg) Primær og en sekundær undersøkelse er en undersøkelse vi tår på pasienten når vi kommer frem og skal i ha med pas videre. Primær undersøkelsen er da den første undersøkelsen vi tar som da gir oss et kjapt innblikk i hvor vi kan beregne og finne nærmere skader på pasient. Vi har forskjell på medisinske pasienten og traumer men jeg velger da og viser hva en traume undersøkelse består av.  Denne undersøkelsen er lagt opp i en spesiell rekkefølge A-Airways B-breathing C-circulation D-disability E-exposure Dette er da det vi kaller ABCDE. Dette gir oss da en oversikt som gjør at vi kan jobbe målrettet hos en pasient som da hjelper oss med å få med alt som er viktig å ha med. På Airways så er det viktig å sjekke om pasient har da frie luftveier, hvis h*n har det så er A greit, hvis han ikke har det så må man gi pasienten frie luftveier, dette kan innebære å fjerne fremmedlegemer som skaper en ufri luftvei, hvis dette ikke er mulig og pasienten er da blir bevistløs har vi da ulikt utstyr som vi kan bruke for å skape frie luftveier, dette kan være en svelgtube, larynxtube eller en endotrakeal tube som da man må ha høyere utdannelse for å legge på plass. Når A er fri, altså frue luftveier. Da kan man gå videre på B- dette går på hvordan pasienten puster, hos en pasient med vanlig pustefrekvens skal være på mellom 12-15 åndedrag i minuttet, hvis det er mindre enn 8 eller høyrer en 30 så er respirasjonsfrekvensen på et kritisk nivå. Hvis vi har et B problem vil det påvirke spo2 innholdet vi har i vårt blod, altså hvor mye o2 som er bindet til de røde blodcellene vi har, spo2 blir målt i %. Hvis vi kommer til en pasient med et B problem så vil vi da gjøre noe med dette, det kan være å koble på o2 hvis vi da har en lav metning, dette vil da være med på å øke spo2% vi har i blodet. Når/hvis vi kobler på o2 på maske,grime,maske m/reservoar eller c-papp så bruker på da en måling på det vi gir pasienten, da kobler vi på X-liter i min. det varierer hvor mye vi kobler på ut ifra hvordan skade man har og hvordan metningen  til pas er. Hvis pasienten er utsatt for en traumatisk fysisk skade skal man alltid koble på 10L/i min. D innebærer og sikre sirkulasjon, dette kan være så mye som bare å legge inn en kanyle som man da kan gi medisiner via. D går da på pasientens tilstand og hvordan han eller hun er, dette kan være puls eller kapillærfylling. Sekundær undersøkelsen Denne undersøkelsen går vi da mer inn på en ny undersøkelse, har går vi da fra topp til tå. Man jobber seg nedover fra hodet til beina. Man starter fra hodet kjenner etter stumpe skader, hvis man ikke har noen funn der så går man videre til overkroppen, her kjenner vi først utover armene, spør pas om h*n kjenner det og kjenner også etter frakturer. Ikke noe funn så går jeg videre til  overkroppen, her tar jeg et toraksklem, ikke noe funn går jeg over til magen, tar og klemmer på de fire kvadranter ikke noe smerte så går jeg videre til å stryke over bekkenet ikke smerter så kjenner jeg over begge beina og spør om h*n kjenner noe. Under undersøkelsen ser jeg også på mine hender etter blod.   http://elevsamson.files.wordpress.com/2013/04/greierosc3a5n.jpg?w=650   Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med? Eleven skal kunne gjennomføre primær og sekundærundersøkelse. Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien? Egenvurdering Dette føler jeg går bra, har ikke vært utsatt for dette utenom i klasserommet med føler at jeg klarer å gå igjennom dette ut ifra hvordan det står. Dette blir morsomt å prøve ute å arbeidssammenheng når man først må bruke det Dette kan jeg / mestrer jeg; dette føler jeg at jeg mestrer, jeg klarer å utføre begge undersøkelsene hos pasient. Dette må jeg jobbe videre med; Lære meg flere undersøkelser som da kan hjelpe meg og pasient.

mål 11

 

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)

Skriving av journal under transport

Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)

man har flere typer journaler, men jeg har da valgt og skrive om det som da kalles en transportjournal, denne typer journal bruker man i ambulansetjenesten 

En journal er et skrive skjema som skal hjelpe deg å huske hvem pasient du hadde og hvilke tiltak man gjorde hos den pasienten, på journalen er det forskjellige punkter som man skal skrive ned eks: hvem pas er, hvor h*n kommer ifra osv. når man skal starte en behandling av pasient så kan man skrive ned hvilke målinger man har funnet, dette gjør man da på baksiden av journalen, her kan man skrive ned Blodtrykk, puls, spo2 metning, og blodsukker. På siden av journalen (venstre side) så kan man krysse av hvilke tiltak man har gjort, eks om måtte gjøre noen tiltak for og få frie luftveier, hvis man har gjort dette så krysser man av på det, så hvis man har lagt ned en svelgtube så krysser man av på det.  Hvis man har gjort noe på sirkulasjon eks: å legge inn en venekanyle så krysser man av på det. Dette gir deg og neste som skal ta over pasienten en oversikt over hva du har gjort og hvilke tiltak som har blitt utført\gjort. På fremsiden av skjema så ser vi da litt sånn basis informasjon om pasienten, hvor du henter pasienten, hvor du frakter pasienten. Man har en rute hvor man skriver om pasienten har noen tidligere sykdommer.

Journalen skal hjelpe deg og dokumentere det du har gjort under oppdrag, det er viktig å skrive en god journal siden det kan hjelpe deg hvis du havner i en situasjon hvor du må forsvare det du har gjort, da er det viktig å ha en god journal som det da står alt du har utført.

På slutten av journalen på står det en rute hvor du skriver hvordan pasienten har vært, du kan skrive hva du har gjort, har det gitt virkning, man ramser også opp hvordan pasienten har vært under transporten og om det er noe som har bemerket seg mer.

fremside av journal

 

 http://elevthereseb2012.files.wordpress.com/2013/03/ambulansejournal.png

 

bakside 

 

 http://elevrebekka.files.wordpress.com/2013/03/amb-journal-bak.png

 

 

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?

Eleven skal kunne dokumentere, og føre ambulansejournal.

Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?

det er viktig å lære seg til å skrive en god journal, for dette kan da hjelpe deg hvis du blir stående i en situasjon og må forsvare deg. Alle har sin egen måte å skrive journal på, men det som er greit når man skriver er å skrive kort og eksakt hva man har gjort og hvorfor.  Hvis man blir stående i en situasjon og skal forsvare deg og sier du har gjort et tiltak som ikke står på journalen, dette vil da si at du ikke har utført det siden du ikke skrev det i journalen.

Egenvurdering

jeg føler at dette går bra, men når det kommer til å skrive en god journal så skal jeg ikke skryte på meg det, jeg har fått tips fra flere personer når jeg har vært ute i praksis i hvordan jeg skal skrive en god og forsvarmessing journal. det har vært veldig gøy og vært ute å lære og se hvordan hvordan ting fungere i praksis. 

Dette kan jeg / mestrer jeg;

Dette føler jeg at jeg klarer, jeg har ikke fått nok øving til å finne min måte å skrive journal på, men det kommer nok etter hvert når man har gjort det noen ganger.

Dette må jeg jobbe videre med;

Å finne min måte å skrive på, dette gjør så det blir lettere for meg å skrive.

mål 6

Eleven skal kunne sette seg inn i og følge den lokale ambulansetjenestens rutiner og prosedyrer.

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)

Sjekk av utstyr

Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)

Hver morgen har vi i oppgave å se igjennom utstyret vi har i bilen og i bagg, for å få med at vi har alt i baggen og i bil så har vi da en utstyrs sjekkliste. Den sier oss antall av hvert utstyr som skal være der.

I bilen så har vi også en sjekkliste som sier oss hva som skal være i bilen, det er alt fra perifer venekanyle- smittebagg som da blir brukt når man skal inn til et sted som man kan bli utsatt for smitte.

(http://ishavsbyen.files.wordpress.com/2011/09/wpid-2011-06-10-07-09-23.jpg?w=500&h=375)

( http://www.norsk-medikal.no/privat/Smittevern-1.jpg)

Det som vi ikke finner i baggen må vi da fylle opp, hvis ikke man gjør dette kan man bli utsatt for en situasjon hvor man blir stående og ikke ha riktig utstyr og dette er ikke særlig profesjonelt. Dette vil da ikke se bra ut å det vil også gå utover pasienten.

(http://www.rauma.kommune.no/handlers/bv.ashx/iaac25e69-59d4-4d94-8cae-bd3b06fb567f/figur_kloer_seg_i_hodet.gif)

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?

Eleven skal kunne sette seg inn i og følge den lokale ambulansetjenestens rutiner og prosedyrer.

Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?

Jeg har sett igjennom baggene og passet på alt alt av utstyr som skal være der, er der. Dette hjelper meg også så jeg blir bedre kjent med utstyret.

Egenvurdering

Dette føler jeg at går bra, det er forskjellig hos hver stasjon men det tar ikke så lang tid å vende seg til. Morsomt å være ute i praksis.

Dette kan jeg / mestrer jeg;

Dette føler jeg at jeg mestrer, jeg har blitt bedre kjent med utstyret og veit hvordan det skal brukes.

Dette må jeg jobbe videre med;

Å øve meg på å bruke det forskjellige utstyret vi har i  bilene, man kan bare bli bedre å øve.

mål 9

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)

Oppgaver under oppdrag

Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)

I dette målet vil jeg da skrive om ulike momenter som skal hjelpe både meg og partner(partnere) under et oppdrag. For og sikre oss så er det noen ting man må tenke på, først når man rykker ut til skadestedet så må man tenke på ulike farer som kan oppstå, dette kan være alt fra menn med gjenstander som kan skade deg til små pusekatter som kan klore deg, eksempel på en vurdering kan være hvis man kommer til en bilkrasj, da må man ha klær ,hjelm ,hansker og skotøy som tåler en støyt, hvis man har dette så har man gått igjennom det man kaller egensikkerhet, men man må også tenke på valgene som blir tatt på skadestedet. Denne vurderingen skal da bli gjort før man går inn på et skadested.

 (http://elev1marita1ambulansefag.files.wordpress.com/2012/03/hjelm.jpg)

på bildet over kan man se at ambulansepersonellet har på seg hjelm og hansker, holder seg også en viss avstand fra en fare som kan være skadelig for deg eller pas.

Andre vurderinger som kan hjelpe oss å ivareta egen og andres sikkerhet er når man jobber så kan man utføre løft eller forflytting med riktig løftestilling. Dette vil da si at man skal løfte med bein og ikke rygg. Men skal ha svai i ryggen og ikke krom Dette kan da skape arbeidsskader som kan ødelegge arbeidskarrière  din. Se bilde nedenfor!

(http://pub.cdn.tv2.no/multimedia/TV2/archive/01028/L_fteteknikk_1028893p.jpg)

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?

Eleven skal kunne ivareta egen og andres sikkerhet under oppdrag.

Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?

Jeg prøver og ha riktig løfteteknikk mest mulig, men det er mange ganger dette skjer hvor det er vanskelig og gjøre slik teorien sier. Dette kan være mer utfordrende når man skal knote en pasient ut igjennom trange ganger.

klikk deg inn på linken å se hva teorien sier om riktig løftestilling

http://ndla.no/nb/node/23405?fag=2602

på denne videoen får vi et innblikk i hvordan man skal løfte og dette er da riktig ut ifra teorien.

Egenvurdering

I å vurdere seg selv innenfor dette målet føler jeg det går greit, det er alltid mulighet til å forbedre seg, jeg  gjør det jeg klarer for og få riktig arbeidsstilling men det skjer ofte at dette er utfordrende. man kan få til riktig arbeidsstilling inne på en åpen leilighet, men når man kommer i et bilvrak som ligger knotete vil dette bli mer satt mer på spill.

Dette kan jeg / mestrer jeg;

Jeg føler at jeg mestrer dette, men skal absolutt ikke ta lett på dette punktet, for det er noe som kan sette hele min arbeidskarrière i fare!

 Dette må jeg jobbe videre med;

Videreutvikle mine ferdigheter innenfor min sikkerhet under løft. Dette kan  bare bli innøvd over tiden. Dette er noe alle kan bli bedre på!

mål 8.

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)

Trening i uken

Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)

God aften kjære lesere, i dette innlegget har jeg tenkt å skrive om å være fysisk kikket til et ambulanseoppdrag.

For og bli godt fysisk kikket til et ambulanseoppdrag, så er det bare en ting som gjør at man kommer i god form, og det er da å trene. Jeg utfører flere treningsøkter i en uke som da gjør så jeg da komme i god fysisk form, disse treningsøktene blir da gjort på fritiden og ikke minst på skolen.

Mandag: på mandager så har skolen lagt opp at vi skal ut å løpe om morgen, dette gjør vi for og forbedre kondisjonen. I klassen har vi da et fysisk krav om at vi skal kunne løpe 2km under 13minutter. Dette er da dagens første treningsøkt! Det kan variere, men det hender noen mandager at jeg drar en tur og trener innebandy på fritiden.

Tirsdag: på tirsdager er det lagt opp slik at vi skal ha push-up på morgen, da tar vi noen minutter på at alle elevene skal ta så mange de klarer, det fysiske målet vi har er da at vi skal klare 8stk. dette er da det vi gjør av fysisk aktivitet på skolen denne dagen. Når jeg kommer hjem spiser jeg før jeg drar videre på to innebandy treninger på treningene blir det da mye kondisjon trening som da hjelper meg i hverdagen.

Onsdag: på onsdager har vi da gym, vår kjære gymlærer har da mange treningsmetoder som da bygger på vår kjernemuskulatur, kjernemuskulaturen er da altså stabiliseringsmusklene i kroppen vår, disse finner du da på mage ,rygg og andre muskler på fremside og bakside av overkroppen.

Torsdag: på torsdag har vi ikke noe treningsaktiviteter på skolen, men når jeg kommer da hjem så er det trening på kvelden, som da er med på og styrke kondisjonen min. dette kan da hjelpe meg hvis jeg blir utført for oppdrag hvor jeg kanskje må løpe til skadested eller lignende.

Helgene: i helgene så er det ikke noe spesiell trening som jeg da har på planen, men ofte har jeg kamper i helgene, og dette går jo også under fysisk aktivitet, jeg er i bevegelse og løper.

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?

8.Eleven skal vær fysisk skikket til å utføre ambulanseoppdrag på en trygg måte for egen og andres sikkerhet og helse ved vanskelige ambulanseoppdrag.

Egenvurdering

Dette syntes jeg er moro, skolen gjør så vi ikke bare sitter inne og stirrer på tavla, men at vi kommer oss ut og får trena litt utenom gym også. Tommel opp !!:)

Dette kan jeg / mestrer jeg;

Dette føler jeg at jeg mestrer, jeg får nok med fysisk aktivitet i uka og føler at jeg får trent både litt muskler ,kjernemuskulatur og kondis.

Mål 5.

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)

stell

Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)

Denne morgen skulle jeg stelle en pasient som da bor på boligsenteret der jeg jobber, når jeg skal da arbeide ut ifra hygieniske prinsipper. For og forhindre smitte så må man bryte smittesirkelen som da ser ut som det her(se bilde nedenfor)

 

http://ndla.no/nb/sites/default/files/imagecache/fag_preset/images/Smittekjeden076.jpg

 

Det jeg passer på da under et steller å bruke hansker, før jeg tar på meg hanskene så spriter jeg hendene mine, for på hendene finner vi mikroorganismer som kan gjør deg/andre syke. Jeg tar deretter på meg hanskene. Hvis man har synlig skitt på hendene skal man da vaske de, hvordan man vasker hendene kan man se på denne videoen(http://www.youtube.com/watch?v=MIE0KbGIXjM )

 

http://www.eliya.no/media/catalog/category/dreamstime_xs_10897069_-_Medisinsk_Stell_3.jpg

 jeg er bevisst på bruk av hansker, er ikke redd for og bytte hansker hvis jeg først skal hjelpe en pas av  toalettet og deretter eks: pusse tenner. Da bytter jeg hansker for dette skal da føre smitte fra underlivet inn via ansiktets åpninger.

                    

 

 http://silverlines.no/assets/img/450/450/bilder_nettbutikk/54b4f4f1ea9e0b0ab7baeeb24770c760-image.jpeg

 

Når jeg skal vaske pasienten ved hjelp av vaskeklut så vasker man da i en spesiell rekkefølge, man begynner i ansiktet, vasker seg ferdig der før man går videre til overkroppen, her vasker man mage, brystparti før man da går videre til rygg. Når man er ferdigvasket på ryggen går man da videre til underlivet. man må merke seg at når man vasker skal man begynner forfra og jobbe seg bakover. Dette gjør man for og ikke få tarmbakterier i urinveiene som da kan føre til infeksjon.

 Bildet viser en helsefagarbeider som veileder en pasient ved stell

http://ndla.no/nb/node/73669

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?

  1. Eleven skal kunne arbeide etter hygieniske prinsipper, kunne bryte smitteveier i sitt arbeid og forstå konsekvensen av smittespredning.

Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?

teorien sier:

Smittesirkelen

1)            Smittestoff: Smittestoff er mikroorganismer som kan gjøre oss syke. Som for eksempel, sopp, virus, bakterier og protozoer. Mikroorganismer betyr små organismer med de fleste av dem kan ses i et mikroskop.

2)            Smittekilde: Smittekilden er der mikroorganismene eller smittestoffet kommer fra, og oftest er mennesker smittekilden. For eksempel, vis du har kjøpt inn mat og legger det på benken så skal du lage middag ut av den maten du la på benken. Da er både det at du la maten på bordet og deg selv som lager det.

3)            Smitteutgang: Måten smittestoffet kommer ut av kroppen på/ i kroppsvæske.  Det kommer ut av alle kroppens åpninger. Som for eksempel,

Urin og tarmkanalen – urin og avføring

Skjeden-penis – sekret, sæd

Øyne- snørr, spytt, slim

Sår- blod og vevsvæske

4)            Smittemåte: Når det er sykdomsframkallende mikroorganismer til stede, vil det alltid være en mulighet for smitte. For at menneske skal bli smittet, må smittestoffet overføres fra en smittekilde til en smittemottaker, som oftest er det fra et menneske til et annet. Som for eksempel, kontaktsmitte, direkte og indirekte

5)            Smitteinngang: Det er nesten som smitteutgang, alle kroppens åpninger. Måten man blir smittet på sier noe også om hvordan det kommer inn i kroppen. Som for eksempel, munn, mage/tarm, nesa, øyne, urinrør, skjeden og skadet hud.

6)            Smittemottaker: Smittemottaker er den som blir smittet. For at vi skal kunne bli smittet, må smittestoffet finne en vei inn i kroppen. Det kaller vi smitteinngang.

Munnen, nesa, øyne, urinrøret, skjeden, skadet hud

Dette føler jeg går bra, som jeg ikke har skrevet så kan man også bytte engangsklut hvis den er veldig skitten.

Dette kan jeg / mestrer jeg;

Dette føler jeg at jeg mestrer. Jeg klarer og vaske pasient på riktig måte og riktig rekke følge.

Dette må jeg jobbe videre med;

Det er da mange måter man kan utføre morgenstell på, dette var bare en av måtene man kan gjøre det på, jeg vil da lære meg de andre og beherske de for og bli bedre innen yrket.

mål 7

7.Eleven skal kunne bruke forflytningsteknikker og hjelpemidler i arbeidet og ha forståelse for ergonomiske prinsipper.

 

 

1.Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)

Forflytning til/i seng.

2.Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)

Dette var en ettermiddag hvor jeg og min arbeidskollega skulle flytte en pasient over til seng for og ta en ettermiddagslur. Først så hadde pasient vært på toalettet før h*n ble ført inn på rommet. Før vi begynner med forflytningen så hever vi senga opp til den laveste personens hoftehøyde, dette gjør vi for og ikke pådra oss skader. som vist på bilde under 

 

 http://ndla.no/sites/default/files/images/Ergonomi%20%20045.jpg

 

Vi rer opp senga slik at pasienten ligger bra og alt er klart til pasienten da kommer i senga. For og flytte pasienten over i senga bruker vi en takheis, denne løfter pasienten opp og forflytter pasienten over via skinner som er festet til taket, dette er en meget bra måte og få fraktet pasienten over i senga. se bilde under 

 

 http://www.produktfakta.no/handicare-hjelper-deg-a-finne-den-rette-takheislosningen-42847/nyhet-files/hovedbilde.jpg

 Hvis vi skal være uheldig og få pasienten litt langt ned i senga så har vi da et skli-laken som vi da kan bruke i tilfelle vi ikke får pasienten der vi vil ha h*n, pasienten ligger da på en kladd eller et laken som vi da tar grep i, en på hver side av senga, husk og rette ut senga, senke ned rygg og hvis mulig tippe senga som vist på bilde, hvis man ikke gjør dette blir det tyngre og forflytte pasient for man må da kjempe mot tyngdekraften. det er viktig og ha riktig stilling når vi skal bruke ulike metoder som vi skal bruke kraft, ikke vridning i ryggen !!:)    se bilde under            

     

http://www.prosedyrebok.no/index.php

3.Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?

Eleven skal kunne bruke forflytningsteknikker og hjelpemidler i arbeidet og ha forståelse for ergonomiske prinsipper.

4.Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?

1.1 – «Et særlig viktig moment i forbindelse med løft og forflytning er teknikkene vi bruker. Vi må løfte og forflytte på en slik måte at pasienten blir påført minst mulig plager, og vi må i like stor grad tenke på oss selv. Å skade ryggen under et løft betyr at du kanskje ikke er i stand til å hjelpe til mer på oppdraget, eller det kan bety at du får problemer med løfting videre i karrieren.»

5.Egenvurdering

dette følte jeg gikk bra, jeg behersker de ulike hjelpemidlene jeg har og klarer og bruke de så de ikke påfører meg fysisk skade som kan påvirke min karriere senere.

6.Dette kan jeg / mestrer jeg;

dette føler jeg at jeg mestrer, jeg kan ta i bruk de ulike forflytningmetodene vi har lært i teorien og føre de ut i praksis, klarer også og beherske de andre typer forslytningsmidler jeg har tilgang til.

7.Dette må jeg jobbe videre med; 

gå dypere i hvordan man kan bruke de ulike forflyttningsmetodene og lære eventuelle andre muligheter for forflyttning

kompetanse mål 4( sykehjem)

Jeg har valgt følgende oppdrag/situasjon/case( Beskriv gjerne som melding fra AMK) 

informasjon fra veileder.

Beskriv oppdraget/situasjonen/case ble utført.

dette var under et stell, jeg var ny og viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, da kom min supre veileder og sa hvordan jeg skulle utføre stellet. h*n sa grunnleggende som skulle til under et stell. Eks: at man skulle vaske ansiktet før kroppen. dette er da en samarbeid med andre yrkesgrupper, jeg samarbeider da med hen person som har høyere utdanning enn meg, og kan mer innenfor yrket, da får jeg informasjon som jeg da tar ril meg og utfører det på riktig måte.

Hvilket mål ( eller del av mål) i PFO har jeg jobbet med?

4. Eleven skal kunne samarbeide med andre yrkesgrupper, ta i mot veiledning og reflektere over egen adferd.

hva gjorde jeg, hva sier teorien?

jeg valgte og høre på personen og få riktig informasjon, dette blir gjort da siden dette er da for pasientens beste

mål nr.3 sykehjem

Jeg har valgt følgende oppdrag/situasjon/case: (beskriv gjerne som melding fra AMK)

pasient under stell.

Beskriv hvordan oppdraget/situasjon/case ble utført.

man skal inn på et rom for og gjøre morgenstell hos en pasient, det vi må huske på er at når mann går inn på en pasient sitt rom, så er man på en pasient sitt rom, man må akseptere det pasienten har og si, men hvis det du gjør er for pasientens beste så skal det bli vurdert. 

man skal stelle da en person om morgen, man kommer inn og gjør det man skal gjøre under et stell, for at det skal bli bedre for en pasient under et stell så kan man også føre en samtale så stemningen blir litt “lettere” for pasient. det som blir sagt er da mellom deg og pasient, hvis dette er noe personlig/ eller bare noe som pasienten syntes er tøft så blir det mellom dere to for overholde respekt. altså da er det man ikke skal gjøre er å ta opp de personlige opplysningene på fellesstua foran andre pasienter, dette kan da skape uhygge hos denne pasienten.

etter stellet skal også pasienten har klær, da kan man la pasienten få velge, da får h*n et  syn av at du respekterer da klesstilen til denne pasienten.

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO har jeg jobbet med?

jeg har da jobbet med målet som går ut på 

  1. Eleven skal kunne vise respekt for pasienter / pårørende i ulike situasjoner, livsfaser og bakgrunn.

Hva gjorde jeg- hva sier teorien?

jeg valgte da og overholde respekt og ikke fortelle andre boende eller medarbeidere om den samtalen jeg hadde da med pasienten, dette ble da på tomannshånd. dette gjordes da for at pasienten skal vite at jeg er en person som man kan snakke med uten at dette blir missbrukt.

 

 

kompetanse mål 2(sykehjem )

jeg har valgt følgende oppdrag/situasjon/ case: (beskriv gjerne som melding fra AMK)

forflytting av pasient 

beskriv hvordan oppdraget/situasjonen/case ble utført.

vi hadde en pasient som skulle bli forflyttet til en annen avdeling, denne pasienten var dement og veldig forvirret. Det som skjedde var at denne pasienten var så sterk at vi måtte ha hjelp for og forflytte h*n, så det ble tilkalt en Ambulanse. Ambulansen kom og skulle forflytte pasienten over på båren, Ambulansearbeideren fortalte pasienten hva som kom til og skje før det ble gjort. Når pasienten lå på båren så kan ambulansearbeideren h*n en oppgave som h*n skulle gjøre, dette gjorde da så situasjonen gikk mye bedre enn det vi hadde regnet med.

Hvilke mål( eller del av mål) i PFO-har jeg jobbet med?

jeg har da jobbet med målet som går ut på 

  1. Eleven skal kunne samhandle og kommunisere med pasienter under ulike forhold og forutsetninger.

Hva gjorde jeg- og hva sier teorien?

Ambulanse personellet informerte pasienten om hva som kom til og skje før det skjedde, dette ble da sånn at pasienten viste hva som kom til å skje.